Flyskrekk som forsvant
Flyskrekken min ble kurert for ca 7 år siden. Her på bloggen handler det ikke bare om uløste kriser, men om en fobi som jeg klarte å komme over. Og hvordan klarte jeg det?
Jeg fikk angst for å fly i voksen alder. Jeg oppdaget at jeg ble redd for å fly etter at jeg fikk barn. Angsten for å fly økte i styrke med tiden. Til slutt klarte jeg ikke å kontrollere frykten lenger, så jeg begynte å ta tog. Da jeg skulle på privatreiser, var det enten alkohol eller beroligende piller, utskrevet av legen, jeg brukte.
Frykten min var at flyet skulle slutte stupe ned og krasje i bakken. Jeg syntes det var unaturlig at mange tonn med metall skulle klare å fly der oppe. Jeg trodde flyet var sårbart og at alt kunne gå feil. Dersom jeg hørte en ulyd eller opplevde at flyet ristet, ble jeg veldig engstelig. Jeg var så forknytt og utslitt mange dager i forveien før flyturen, og da flyet landet kjente jeg på en enorm lykke på at jeg overlevde.
Etter mange år med flyskrekk, mange tungvinte turer med tog, mange turer med alkohol og piller, kjente jeg at jeg begynte å bli forsynt. Som jeg skrev om i forrige innlegg om depresjon, så begynte jeg å sjekke om det fantes en løsning. Jeg kom i kontakt med et firma som driver med flyskrekk kurering. Jeg meldte meg på, og hadde individuelt kurs over to dager.
Selve prinsippet for kurset var å kartlegge hvorfor man er redd. Så lenge man har angst for at teknikken i flyet skal svikte, eller at en vinge skal knekke, eller at vinden skal ta flyet, så er det løsbart med kognitiv tenking. Jeg lærte alt om sikkerheten som flyindustrien har laget, om doble og tripple sikkerhetssystemer. Det var faktisk mye farligere for meg å kjøre rundt i den lille grønne golfen jeg hadde.
Med all lærdommen fra flyskrekkurset satt jeg meg på et fly, og leverte et signert brev til kabinpersonellet og sa at jeg ville inn i cocpiten. Halvveis på flyvningen fikk jeg lov av kapteinen å komme inn i cocpiten. Jeg hadde en "utadæsjøl opplevelse" ved å komme inn dit. Jeg fikk høre på alt de snakket om til hverandre, kapteinen og styrmannen. Jeg fikk høre på alt de snakket med flytårnet om. Da de hadde ledig tid, fikk jeg lov til å spør om det jeg ville, og de fortalte om alt som foregikk og viste meg radar og andre systemer.
Da det var på tide og lande sa styrmannen "får håpe dette går bra". Jeg satt og gnidde meg på lårene og synes det var ulidelig spennende. Jeg tittet på kapteinen og styrmannen og så hvor rolig og avslappede de var. De hadde full kontroll. Vi landet og jeg skjønte at jeg ikke hadde noe å være redd for lenger. Da jeg kom hjem dro jeg rett til stedet jeg hadde vært på flyskrekk avvenning og fortalte dem hvor glad jeg var for å være kurert.
Neste flyvning var med et lite propellfly ala typen Widerøe flyr ofte. Det var storm i kastene. Jeg tenkte med meg selv at nå får jeg utfordret meg. Jeg innrømmer at jeg kjente meg litt urolig, men valgte å stole på det jeg var blitt fortalt. Hvilken pilot ville gjennomført den flyvningen hvis den var farlig? Ingen. Flyet gynget og vred seg, og da vi landet var det ikke en pen landing, men landingen var helt innenfor i forhold til vær og vind. Jeg seilte i lykke ut av flyet og spradet bort til terminalbygget med en visshet om at det virket.
Siden da har jeg ikke hatt vondt inni meg når jeg skal ut å fly. Nå er det avslappende og fint, og det hender at jeg sovner.
Til deg som har flyskrekk, ta tak og søk hjelp, det virker.
Jeg fikk angst for å fly i voksen alder. Jeg oppdaget at jeg ble redd for å fly etter at jeg fikk barn. Angsten for å fly økte i styrke med tiden. Til slutt klarte jeg ikke å kontrollere frykten lenger, så jeg begynte å ta tog. Da jeg skulle på privatreiser, var det enten alkohol eller beroligende piller, utskrevet av legen, jeg brukte.
Frykten min var at flyet skulle slutte stupe ned og krasje i bakken. Jeg syntes det var unaturlig at mange tonn med metall skulle klare å fly der oppe. Jeg trodde flyet var sårbart og at alt kunne gå feil. Dersom jeg hørte en ulyd eller opplevde at flyet ristet, ble jeg veldig engstelig. Jeg var så forknytt og utslitt mange dager i forveien før flyturen, og da flyet landet kjente jeg på en enorm lykke på at jeg overlevde.
Etter mange år med flyskrekk, mange tungvinte turer med tog, mange turer med alkohol og piller, kjente jeg at jeg begynte å bli forsynt. Som jeg skrev om i forrige innlegg om depresjon, så begynte jeg å sjekke om det fantes en løsning. Jeg kom i kontakt med et firma som driver med flyskrekk kurering. Jeg meldte meg på, og hadde individuelt kurs over to dager.
Selve prinsippet for kurset var å kartlegge hvorfor man er redd. Så lenge man har angst for at teknikken i flyet skal svikte, eller at en vinge skal knekke, eller at vinden skal ta flyet, så er det løsbart med kognitiv tenking. Jeg lærte alt om sikkerheten som flyindustrien har laget, om doble og tripple sikkerhetssystemer. Det var faktisk mye farligere for meg å kjøre rundt i den lille grønne golfen jeg hadde.
Med all lærdommen fra flyskrekkurset satt jeg meg på et fly, og leverte et signert brev til kabinpersonellet og sa at jeg ville inn i cocpiten. Halvveis på flyvningen fikk jeg lov av kapteinen å komme inn i cocpiten. Jeg hadde en "utadæsjøl opplevelse" ved å komme inn dit. Jeg fikk høre på alt de snakket om til hverandre, kapteinen og styrmannen. Jeg fikk høre på alt de snakket med flytårnet om. Da de hadde ledig tid, fikk jeg lov til å spør om det jeg ville, og de fortalte om alt som foregikk og viste meg radar og andre systemer.
Da det var på tide og lande sa styrmannen "får håpe dette går bra". Jeg satt og gnidde meg på lårene og synes det var ulidelig spennende. Jeg tittet på kapteinen og styrmannen og så hvor rolig og avslappede de var. De hadde full kontroll. Vi landet og jeg skjønte at jeg ikke hadde noe å være redd for lenger. Da jeg kom hjem dro jeg rett til stedet jeg hadde vært på flyskrekk avvenning og fortalte dem hvor glad jeg var for å være kurert.
Neste flyvning var med et lite propellfly ala typen Widerøe flyr ofte. Det var storm i kastene. Jeg tenkte med meg selv at nå får jeg utfordret meg. Jeg innrømmer at jeg kjente meg litt urolig, men valgte å stole på det jeg var blitt fortalt. Hvilken pilot ville gjennomført den flyvningen hvis den var farlig? Ingen. Flyet gynget og vred seg, og da vi landet var det ikke en pen landing, men landingen var helt innenfor i forhold til vær og vind. Jeg seilte i lykke ut av flyet og spradet bort til terminalbygget med en visshet om at det virket.
Siden da har jeg ikke hatt vondt inni meg når jeg skal ut å fly. Nå er det avslappende og fint, og det hender at jeg sovner.
Til deg som har flyskrekk, ta tak og søk hjelp, det virker.
Kommentarer
Legg inn en kommentar